cunning plan

– a conspiracy in writing

Category: Writing (Page 2 of 9)

Too long?

Peter Jackson is currently turning a 280 page children’s book into 9 hours of epic film. Good idea? Bad idea? There are some strong thoughts on the subject in this short and sweet blog by Ali Catterall.

ALIEN: Engineers

One of the movies I looked forward to the most in 2012 was Ridley Scott‘s Prometheus. Now the John Spaihts draft of the screenplay has leaked, which gives us an opportunity to examine what Scott and second screenwriter Damon Lindelof tweaked and changed for the finished film.

Read More

Haugtussa – Table Reading

Our last draft of the screenplay Haugtussa has been resting in the drawer for a couple of months. This weekend we’re going to have a readthrough with a handful of friends.

We did the table reading on our previous project, Vinland, as well. In many ways it’s something that has been with us since our theatre days. You don’t really know a text until you hear it read out loud.

This is the way we approach it: The writers concentrate on listening, so we don’t have a copy of the script in our hands. A scrap of paper and a pen to take notes. But sparingly. The most important thing is just to hear the words, and listen to the flow of the storytelling and the dialogue. Our invited readers all have acting experience, and they know us well. We make sure the readthrough is an enjoyable experience with snacks, wine and a relaxed atmosphere.

After the reading we get response and feedback from our readers. The feedback needs to be constructive, of course. At this point we’re lucky enough to have readers that know the groundrules of proper feedback to a work in progress. If you don’t, you need to establish some rules for a proper feedback session. Think about what you need to know beforehand. But remain open to discovering new things about your story, things you didn’t realize until somebody says it.

 

 

 

 

A sense of place

When writing scripts, we strive to write SHOTS. This means that a lot of work is put into writing blocks of visual storytelling that effortlessly situates characters and action in space. But when I go to the movies, I am sometimes completely put off by how utterly impossible it is to follow the geography of the images. Sure, sometimes this can be done for effect. But take Die Hard 4.0 … I don’t know who is where and doing what, half of the time.

Maybe I’m old-fashioned. Maybe this is just the way movies are these days. Or maybe there really is a trend in American cinema that moves away from staging comprehensible action. Even the venerable Kenneth Brannagh made a complete mess of geography with the sickeningly frantic cutting of Thor. And I’m not the only one to feel this way. While I don’t agree with everything in this artice by David Denby, it raises good points about the evolution of the visual language in American cinema.

What’s the point of writing good shots, if directors no longer see their value?

Pixar Story Rules

  1. Du liker en karakter fordi hun forsøker, ikke fordi hun lykkes.
  2. Du må fokusere på hva som er interessant for deg som publikum, ikke hva som er morsomt å skrive. Det kan være stor forskjell.
  3. Tema er viktig fra starten av, men du vil ikke oppdage hva historien egentlig handler om før du kommer til slutten. Så begynner du med bearbeiding.
  4. Det var en gang en/ei/et ___. Hver dag, ____. Så, en dag, ____. På grunn av det, så ___. På grunn av det, så ___. Men, så en dag ___.
  5. Forenkle. Fokusere. Kombiner karakterer. Hopp over omveier. Det kan føles som du mister noe verdifullt, men fortellingen settes fri.
  6. Hva er karakteren din god til, og komfortabel med? Kast dem ut i det totalt motsatte. Utfordre dem. Hvordan greier de seg?
  7. Dikt opp slutten før du lager midtdelen. Seriøst. Slutter er vanskelige, så få din til å funke tidlig i prosessen.
  8. Skriv ferdig fortellingen, gi slipp på den selv om den ikke er perfekt. Beveg deg stadig videre. Enda litt bedre neste gang.
  9. Når du står fast, lag ei liste over de tingene som i alle fall ikke kommer til å skje i fortellingen. Brått kan noe riktig dukke opp, og hjelpe deg videre.
  10. Plukk fra hverandre fortellinger du liker. Det er viktig at du finner ut nøyaktig hva som får deg til å like fortellingen, før du selv kan bruke noe lignende.
  11. Å få det ned på papiret gjør at du kan begynne å jobbe med det. En perfekt idé som forblir i hodet ditt kan du aldri dele med noen.
  12. Se bort fra det første du kommer på. Og det andre, tredje, fjerde, femte – få alt det opplagte ut av veien. Overrask deg selv.
  13. Gi karakterene dine overbevisninger. Passiv eller føyelig kan virke likandes på deg når du skriver, men for publikum er det ren gift.
  14. Hvorfor må du fortelle akkurat denne historien? Hva er det som brenner inne i deg som gir energi til denne fortellingen? Der finner du kjernen.
  15. Hvis du var denne karakteren, i denne situasjonen, hva ville du gjøre? Ærlighet gir troverdighet til utrolige situasjoner.
  16. Hva står på spill? Gi oss en grunn til å heie på karakteren. Hva skjer om de ikke lykkes? Gi dem så dårlige odds som mulig.
  17. Arbeid er aldri bortkastet. Om du ikke får det til å virke, gi slipp på det og gå videre. Det kan dukke opp igjen senere i andre sammenhenger.
  18. Du må kjenne deg selv, og vite forskjellen på å gjøre ditt beste og å pirke. Fortelling er utprøving, ikke raffinering.
  19. Tilfeldigheter som gir karakterene dine trøbbel er bra. Tilfeldigheter for å få dem ut av trøbbel er juks.
  20. Øvelse: Ta for deg byggeklossene til en film du misliker. Hvordan ville du sette dem sammen for å lage en fortelling du kan like?
  21. Du må identifisere deg med situasjonene og karakterene dine. Det er ikke nok å skrive kule scener. Hva kunne få deg til å handle slik?
  22. Hva er essensen av fortellingen din? Hva er den mest effektive måten å fortelle det på? Om du vet det, har du noe solid å bygge på.

Page 2 of 9

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén